Referat 5. divisjon avd. 2. Kvik 2 - Ørland

Etter årets første kamp borte mot Byåsen endte i et forsmedelig 4-0 tap skulle Kviks vakreste menn reise kjerringa i årets første hjemmekamp på alle motstanderes marerittbane; Fort Rosenborg.

Når undertegnede entrer hjemmegarderoben vekkes minner fra fordums tid. En tid hvor Kvik 2 herjet, plyndret og kvestet alle og enhver som hadde for lite vett til å holde seg unna. Disse minnene har egentlig forduftet, men det kom altså et lite blaff nå. Spørsmålet må da stilles: Skal vi i Kvik 2 igjen klare å skape en hjemmearena hvor det blir grusomt, tøft og vanskelig for motstanderlag å komme til? En bane hvor motstanderlagets spillere alltid må dra hjem med halen mellom beina? Vel, Ørland, laget fra den andre siden av Trondheimsfjorden, skulle bli første test.  

Etter første seriekamp velger Kviks trenerteam å gjøre få forandringer på laget, men med noen få unntak. Disse endringene måtte selvsagt gjøres, for ordtaket sier jo så flott; “Never change a winning team, men alltid endre et tapende.” Inn kommer derfor brødrene Jakobsen, trygt plassert på vingback og spiss. Det må jo bli suksess, spesielt når det er viden kjent at begredelig fysisk kapasitet og lyskestrekk er kriterier man må oppfylle for å levere i 5. divisjon! I tillegg til noen endringer på laget blir laget enige om å være fokuserte og konsentrerte de første minuttene av kampen, da vi har hatt en lei uvane med å slippe inn mål da. Med dette i bakhodet går vi ut av garderoben og gjør oss klar for kamp.  

1. omgang blåses i gang. Det viser seg at det kjente ordtaket “gamle vaner har teflon - ingenting nytt sitter fast” igjen stemmer. Vi hadde bestemt oss for å ikke slippe inn tidlig, men det budskapet hadde vi åpenbart glemt raskt, for 1-0 lyste på lystavla etter tre spilte minutter. Grusomt press fra de to i vårt frontledd, og følgefeil deretter gir Ørland en best tenkelig start på matchen. Det skal så sies at Kvik 2s vakreste tar seg noe sammen og skaper faktisk en god del muligheter som kan omsettes til mål. Historien har vist oss at jordvepsen Morten Krokstad krever fem sjanser alene med keeper for å sette en ball i kassa. At vi da bare klarer å ordne tre situasjoner alene med keeper for nevnte Krokstad blir derfor for lite, og han treffer ikke spikeren på hodet en eneste gang i disse situasjonene. Heldigvis er han skapende og et irritasjonsmoment for alle og enhver som krysser hans vei, og etter utrettelig jobb vet han etter tre bom hva han skal gjøre. Ballen spilles til spissmakker, eldstebror Jakobsen, som på åpent mål triller ballen inn. “Ikke fiks det som scorer mål” sier ordtaket, og da blir det selvsagt mål. 1-1, og balanse i regnskapet. Det tar dessverre ikke lang tid før 2-1 scores av Ørland på straffespark. Offside i forkant og, selvsagt, aldri i verden straffe ;-) (hehe), men sånn ble det en gang. Deretter følger Ørland opp og scorer en gang til. 3-1! Resultatet står seg til pause. 

I pausen tar trenerteamet grep og tar uromomentet Krokstad av banen. En slik uttelling mannen har hatt kan vi ikke fortsette med, så vår nye signering Christian Vestre overtar plassen. Hans første mulighet til å score for Kvik 2 må kunne sies å være en 50/50 sjanse. Oskar, Kviks fremste presspiller viser det seg, vinner ball fra Ørlands midtstopper, eller keeper (undertegnde husker ikke) langt inne på deres halvdel, og triller ballen vakker til spissmakker Christian. Med både keeper og stopper fullstendig ute av posisjon kan ballen trilles rolig i kassa. Men uttrykket “vaner med lang fartstid nekter å gå av med pensjon” gjelder i høyeste grad for oss i Kvik 2. Store sjanser skal og må vi bomme på! Ballen skytes utenfor. Kvik 2 har likevel noe triks i ermet. Roar Ulens innleggsfot har det gått gjetord om helt ned til Lerkendal. Rosenborg bydde faktisk tre fruktkurver og 4 urge for Mr. Ulen før sesongstart, men dette ble av Kvik 2 blankt avvist. Roar viser hvorfor Kvik 2 nekter å selge han når han først serverer et innlegg til Jonas, som har tatt et forbilledlig løp inn i boksen og iskaldt setter ballen i mål. Han fortsetter å slå dødelige innlegg gjennom hele omgangen. Vår betalte muldvarp i Ørlands forsvar plasserer ballen i mål på et av Roars innlegg. (trenerteamet betalte denne spilleren en halv pakke tyggis for at han skulle score selvmål). Vi trenger ikke å nevne at Ørland scoret både 4-2 og 5-2 før selvmålet til 5-3 scores. Dette anser vi heller som små fotnoter i det som må ha vært en underholdene kamp for det betalende publikumet.

Vi fortsetter å levere underholdning i alle former på Rosenborgbanen. Det er sinne, frustrasjon og irritasjon, men også eufori, glede og til tider vakre angrep! Vi gleder oss til fortsettelsen av sesongen, og bare vent. Poengene kommer!