Referat fra gåfotballkamp 06.05.2024

Postet av Veteraner den 6. Jun 2024

Da var mai godt i gang med varme dager, og derfor ble dagens oppvarming konsentrert om gode vafler og kaffe i stedet for tøyninger og lette løp.

Til og med vi som skulle være tilskuere/dommere hadde godt av en vom-fyllende form for strekking av muskler. Bjørgs vafler med hjemmelaget syltetøy er en åpenbaring innen idrettens forståelse av myk muskulatur.

Nå skulle det jo spilles fotball i solskinnet, og Roar og Thor, på grunn av lang internasjonal karriere, fikk oppdraget med å ta ut lag.

Lag 1: Steinar – Jan – Roar – Sverre

Lag 2: Ola – Dagfinn -Otto

Kampdommer Roar blåste eller rettere sagt ga beskjed om at nå var vi i gang. Men Dagfinn som fremdeles var i gang med oppvarming, eller en gammel form for ringdans, hadde ikke oppfattet dette og lot Sverre slippe forbi. Sverre hadde da hele banehalvdelen alene, og førte ballen til 20 cm. fra målet. Og Skjøt knallhardt ---- utenfor!!! Etter kampen bortforklarte han det hele med at han nettopp hadde kommen hjem fra Gdansk, og der hadde han vært i «flytende» sone i flere dager. OK da, men du har da funnet åpningen for å hive ut lensmenn før.

Men heldigvis har de en Selbyg på laget. Da er man vant til å benytte sjansen når de får den. Sikkert lært på lokalet en lørdagskveld. Dermed var det 1-0.

Like etter hadde Ola en mulighet – ikke like stor som den Sverre hadde, men uansett utenfor kassa.

Etter det fikk vi konstatert at Dagfinn er i ferd med å bli like hjulbeint som Tore Olsen, da Sverre scoret ved å sette ballen mellom de to beinene til Dagfinn som når bakken. 2-0

Lag 1 hadde en ekstra spillere, og Jan fungerte som ball-fordeler. Og som han sa til meg. «Jeg er jo i kor og da er det samklangen som gjelder.» God unnskyldning for å slippe å score mål.

Begynte å se stygt ut for det laget som hadde en person mindre, men da slo Ola først til med et skudd fra langt hold. 2-1.

Og så kom kveldens høydare. Steinar som hadde full kontroll på ballen og situasjonen, men så begynte han å telle over antall egne føtter og kom til tre eller fire. Da måtte det jo stokke seg. Så langt har ikke Steinar telt siden folkeskolen Han forsvant helt ut av banen og da kunne Ola, litt perpleks bare sette ballen som lå helt stille igjen - i mål. N2-2.

Så var det Roar fra Selbu igjen. Ikke ofte han benytter seg av langt hold, men som gammel deltaker på landsskytter-stevnet for lettskremte, smelte han til og ordnet ny ledelse på 3-2. Og da mente den allvitende dommere, Roar at nå var det på tide med pause.

Ikke alle var enig i at dommer Roar var god nok for denne typen fotball. Særlig Dagfinn ymtet gjentatte ganger om at Frode var savnet. Forståelig for Frode og Dagfinn er på samme nivå. Ikke bare fordums arbeidsmessig.. Roar tok det med stoisk ro. Eller «høre itj på dæm som trur dæm vei ber.»

Uansett så kom andre omgang i gang med samme dommer. Og det neste målet var flott, men en hands som ikke ble avslørt på VAR kunne ha gitt annullering. Ola igjen og 3-3.

Så kom det som så ut som planlagt spill. Ola, Otto og Dagfinn spilte opp til tre trekk før Dagfinn fikk æren av å sette den i mål. Flott og akkurat da savnet Dagfinn IKKE Frode. 3-4.

Etter det var det som at hele laget til Sverre hadde vært med til Gdansk. Eller var det Gdynia. Uansett bar det preg av Polsk riksdag. Hadde Lech Walesa vært til stede hadde sikkert endt med opptøyer. Nå var det bare Roar og jeg som så det hele, og da var vi sikkert medvirkende til at det bare endte med tap og ikke med Revolusjon.

Uansett 3-4 ble til noe mer etter scoring av Otto med tåfis, Otto uten tåfis, Dagfinn på langskudd og Ola med sylskarp beregning.

Uansett en formidabel innsats, og Otto klarte det Sverre så seg for god til å gjøre, nemlig å score fra 20 cm. avstand med fritt mål. Enig, Sverre. DET er jo ingen prestasjon.

Etter kampen hadde Bjørg kommet med ny forsyning av vafler og sjokoladekake i tillegg. Og solen skinte hele tiden.

Legger ved bilder som viser:

Otto i villrede om han er på banen eller ikke.