Lekens rake motsetening - kynisme

Stilling: 5-5

Målscorere Kvik: Magnus x 2 (assist: Kristian J & Adrian S), Morten x 2 (assist: Sivert B x 1), Sivert B (Ole M.)

Søndag 14. April tok våre unge lovende imot Ålen. En batalje som skapte eufori og humørsvingninger som ga vårt mannskap en tilbakeblikk til tenårene. Kort fortalt. 

Rammene rundt kampen var fine som vanlig oppe på Rosenborg. Helt til fløyta ble blåst, da snudde været om, det blåste, var surt og vått. Det var ikke den eneste gangen noe skulle snu denne ettermiddagen. Kampen startet fint, guttene våre stupte ut i det høye presset vi har lagt oss som vane for i vår. 

Det tøffe presset skulle vise seg å gi resultater. Allerede etter 6 minutter skulle ballen finne veien bak de hvitkleddes målvakt, en scoring signert Magnus Hoff. Det var Hoff selv som vant ballen høyt i banen, før han fant et veggspill rundt 16 meteren det luktet svidd av, sammen med Brønnøysunds egen «Gattuso». Den avgjørende pasningen fra Adrian Sandvik har undertegnede valgt å gi et terningkast 6 for. Rett og slett mesterlig gjort.

Sandviks målgivende ga blod på tann, for bare minutter etterpå slår han igjen pasninger som er langt over 5. divisjons-nivå, denne gang uten omsetting. Kvik-erne fikk seg en nokså god pust i ryggen av ledelsen. Det var flere muligheter til å øke den ytterligere, men når Roar Ulen fikk pusten på kassa i stedet, fra 20 meter går ballen deretter. Her snakker vi 10 meter over mål. 

Det var lite tegn til farligheter fra Ålen, og guttene senket skuldrene utover i omgangen. Den bakre 3er så ut til å ha god kontroll på det defensive. Men selv om vi hadde god kontroll på dette var det en gjenganger at vi ikke klarte å utnytte egen tid med ballen. Det var få ballvekslinger fra side til side og mye rett frem. Noe som utspilte seg i Ålens favør. Det ble mye frem og tilbake på vår midtbane som skapte ubalanse og sprik i laget. Dette utnyttet dem med en kjapp ball opp i bakrom, hvor en ung og kjapp Sander Sand omsatte Ålens første målsjanse. Ved et upresset skudd fra kanten av 16 meteren finner veien i det lengste hjørnet. Det gjør jobben til Kotte nærmest umulig. 

Vi var tilbake til «scratch» etter 32 minutter, men vi hang ikke med hodet av den grunn. Pusten var ikke slått ut av oss. For bare 2 minutter etterpå snapper en årvåken Morten Krokstad opp en klønete pasning fra Ålens midtstopper som aldri når frem til deres målvakt. Skjebnen skulle vise seg å være enkel, et spark i lengste og vi var igjen i ledelsen.  

Det høye presset hadde nok en gang vist seg å være lønnsomt. Også denne gangen hadde det gitt laget en vitamininnsprøytning. Momentumet var tilbake, og denne gangen hadde vi klart å flytte ballen over fra side til side. Noe som ga Kristian Helgaas Jakobsen muligheten til et innlegg. For første gang hadde vi fylt kraftig opp i boks også. Innlegget til Jakobsen kunne heller ikke vært bedre slått. Ballen finner veien over enhver mann og lander perfekt i fanget til «Hoffern». Enkelt og greit klasker Hoff ballen i mål på hel-volley.  3-1 i det 37. spilleminutt. 

Men som det så fint sies; en tomålsledelse er ikke en komfortabel ledelse, uansett nivå. Det skulle vi få smertelig erfare også. Bare 2 minutter etterpå kommer bortelagets Safiollah Shakibani til en skuddmulighet fra 18 meter. Der får han et drømmetreff av et kremmerhus, og det blir nærmest ureddelig for Kotte. Undertegnede er sikker på at dersom målscorer hadde prøvd 10 ganger til hadde han ikke truffet like bra, men nok om det. 3-2 var et faktum. 

Det stoppet heller ikke der, dessverre. Bortelagets Sander Sand var igjen på farten og kom inn på bakerste stolpe på et halvlurvent innlegg, som skulle vise seg å ikke være så «effent». Det resulterte i et skuddforsøk, retur og mål. 3-3 i det 43. spilleminutt. Vi var igjen ajour og denne gang til pause. 

2. Omgang starter i et like høyt tempo som den første. Det var en tent gjeng som inntredde gressmatta. Alt klaffet bedre defensivt. Gjengen hadde kjempekontroll, og var stort sett ballinnehavende. Selv om vi slet mer med å skape farligheter. For Ålen var selv ganske på etter å ha utlignet. Dette skapte frustrasjon, og det hjalp ikke på at vår egen «Gattuso» blir brukt som kjegle og sendt tunnel på langs sidelinja. Likevel er det Ålens Safiollah som får gult kort etter klaging på dommeren. 

Dette utnytter vi til vår fordel at Ålen-spillerne går seg sur. Morten Krokstad løper seg igjen fri før han mottar ballen fra Sivert Bakke, og putter ballen iskaldt bak Håkon Hilmo. Dermed stod det 4-3 etter 51 minutter. 

I mellomtiden får vår utbyttede trener og tomålscorer Magnus Hoff seg for øre at Ålens spiller med gult kort, også ser ut til å mangle riktig utstyr. Safiollah Shakibani manglet leggbeskyttere. Da dommer blir gjort obs på dette er vi sikre på at det er en utvisning til Ålen. Det viste seg å bare bli en beskjed om å løpe til benken å få på seg beskyttelse. Uenig i dommerens avgjørelse der, men men. 

Da fokuset skiftet over på fotballen igjen fikk vi se litt mer vekslende og alternativ fotball. Alt fra tiki-taka til kick & run. Det var lite ro som preget disse spillsekvensene.

Undertegnede blir selv byttet inn her. Det er ikke mye å skrive hjem om, frem til jeg selv mottar en løpeball i bakrom. Som captain jack sparrow med hele stammen etter seg, klyver jeg avgårde og når frem til ballen først. Det gikk ikke seigt, ei eller fort. Rolig utøver jeg kroppsfinter som viser til at valget blir enkleste vei til mål. Utfintet står ålens venstreback støtt. Da jeg i det fjerne hører en utpustet Hoff komme luntene. Ballen blir så spilt ut til kanten av 16 meteren. Uselvisk gjeng som vi er, går ballen så innom Emil og Ole M før den når en bestemt Sivert Bakke som prøver både 1 og 2 gang før den sitter i mål. 5-3 i det 85. spilleminutt. 

Dette var det mange trodde var den berømte «rosinen i pølsa» eller «spikern i kista». Det skulle det dunkelt vise seg å ikke være. Da det ble dømt frispark tett over midtbanen i det 89. minutt. Kynisk nok tas det tidlig og Leif måtte bøte etter ballen treffer han. Han stod rett og slett for nært i det frisparket ble tatt. Dermed måtte det tas på nytt. Denne gang skulle Ålen løfte ballen 45 meter inn i vårt felt. Tettpakket som det var rundt keeper, hindret det vår sisteskanse i å nå ballen, og dermed gikk ballen i mål. 5-4 i det 90. minutt. Vondt skulle bli verre. 

For kronen på verket skulle komme 1 minutt senere, da det blir tellefeil i våre bakre rekker og en ball tres opp på rett tidspunkt. Rett man til rett tid, dermed tripper Sigurd Storseth umarkert og upresset innom 16 meteren som resulterer i et skuddforsøk og en utligning. 5-5 i det 91. spilleminutt. 

Alt i alt, sett fra objektive øyne var det en kamp fylt med underholdene fotball og seanser. Men om vi skal se den gjennom rene og nokså pene «kvikøyne» kan denne avslutningen kategoriseres som «tragikomisk» eller rett og slett «nitrist». En kamp vi føler vi har god kontroll på og som vi skal vinne, ender med to mål på tampen og poengdeling. Selve gjennomføringen var god fra andre omgang. Men skal man vinne kamper og sanke poeng holder det ikke alltid med å tute og kjøre. I en sesong kan disse poengene være av stor betydning. Her kommer stikkordet kynisme inn. Å gjøre justeringene for å beholde ledelsen, omså «park the bus». Det er noe spillergruppen har bitt seg merke i. On to the next one. 

Kvik-stjerner:

*** Ole Marcus
** Morten/Magnus
* Sandvik