Referat fra Kviksteps 02.09.2024

REFERAT FRA GÅFOTBALL 02.09.2024

Dagen opprant med sol og sommerlige temperaturer.  DET igjen skulle føre til stort oppmøte på kaffetreffet i dag.  Men det skjedde ikke.  Bare 7 personer møtte opp.  Frode var sendt i retur til Italia på grunn av elendig dømming i et helt år.  Dagfinn har gått inn i en depresjon ette å ha vært på Blues-festival på hell, Geir var opptatt med potetopptak på Frosta, og hvor resten av gjengen var, er usikkert.  Ingen var nevnt i rapport fra politiet fra helgens hendelser. Så da får man leve i den tro at sommer og hyttesesongen fremdeles ikke er over.

Siden det ikke var noen dommer og Ola måtte dra hjem for å motta brensel for vinteren, måtte undertegnede steppe inn som spiller.  Lars sa at det bare var å oppføre seg som før i tiden ---- Stå i ro.

Siden det var tre i sort og tre i grått og blått, ga lagene seg selv:

Sort:  Lars – Jan Henriksen – Sverre

Grått: Roar Stubbe – Thor – Johnny

Lars som har benyttet sommeren med utvidet Gunnar trening, har syklet Bøckmannsveien opp med elg på ryggen.  Kollisjonen med Lars skjedde i bakken på vei ned fra Lian, og elgen tapte.  Ikke kollisjonen med slagsmålet etterpå.  Uansett har det ført til at Lars har utviklet en stadig større lårmuskulatur som han nå brukere til å ødelegge diverse muskler på motstandere som kommer innen for en radius på 1 meter.  Ikke før men etter sammentreffet.

Roar på grått lag har vært på Selbudagene, og så helt fra starten av ikke forskjell på mitt og ditt.  Ikke uvanlig i Selbu påstår han der alle er født med en lokal variant av grå stær og stor giverglede.  Allerede før han hadde gitt en eneste pasning til eget lag, hadde han gitt tre målgivende pasninger til motstanderne.  Ikke dårlig, selv om det er lenge til jul. Men skal man være ærlig, Roar, så var ikke vikaren langt etter heller.  Når man gir pasninger som er så svake at de stopper i kunstgresset etter to meter, da blir det ikke de store sjansene av det.  Heldigvis hadde vi Johnny, som brukte tre skudd for å skyte seg inn,.  Det vil si at skudd nummer en var nær mål, skudd nummer to var det ikke og skudd nummer tre var så langt unna at vi måtte lete etter ballen.  Men skudd nummer fire fant veien til mål.  Nei, omgang en var som å ta sukkertøy fra småunger. Sort lag vant 4 – 1, slev om Lars fikk annullert en scoring på grunn av løping.  Noe han påsto var dansetrinn.  I så fall springar fra Lian på to-rader.

Grått lag bestemte så at i omgang to begynte vi på 0-0.  Lars var uenig med grunnlag i prinsippet om at best er best.

Så skulle man tro at grått lag – og han fra Selbu – hadde lært.  Og det stemte.  For de innøvde innleggene til motsatt lag fortsatte like intenst.  Jan, Lars og Sverre fikk servert på sølvfat og lot seg ikke be.  For å si det rett ut - dagen ble stor for sort lag.

Selv om Johnny klarte å lage det siste målet og at Roar påsto at det var det siste målet som telte.  Selvsagt var Lars i kraft av at han hadde syklet lengst og med slakt .og gevir, fullstendig motstander av.  Og etter at Roar og Lars hadde vaflet til hverandre både med og uten syltetøy, ble lag sort kåret til dagens vinnere, Sverre til dagens toppscorer og Roar til dagens lagspiller for begge lag.  Og Thor lover å bevege seg – en annen gang.

Bjørgs vafler smakte som vanlig meeeeget godt, selv for grått lag.  Og Roar skal nå ta kurs i fargelære.  Da er det bare å se frem til neste mandag. Om ikke Roar da har sett lyset, så muligens han ser laget.  Eget lag.  Og sånn går no dagan.

Thor

Trondheim,

02.09.2024