Referat fra Kvik-steps 21. august 2023

Da var sommerpausen over, og seks personer møtte velfødde og trinne etter ferie på ymse setre rundt i Trøndelag. Så trinne at selv ikke et formidabelt regnvær klarte å hindre dem i å rulle ut på kunstgresset.  Utrolig hva de karene utsetter seg for bare de klarer å montere på fotballskoene.  Ikke lenger unge Skjerpen måtte stå over på grunn av dårlig kne.  Som om det skulle være verre enn resten av kroppen.

Legger ved bilder som viser følgende:

• Frode med ny dommerdrakt fra Scandia-cup og dommerfløyte formet som en mus.  Men det hjalp ikke det heller – altså at han fikk seg mus.
• Johnny brukte timevis på å montere et mål, men klarte det før de gikk hjem.
• Hvitt lag hvor Geir tok til tårene over sammensetningen av laget.
• Blått lag hvor de var mest opptatt av å gjemme seg før kamp.
• Sverre som ga rævva i hele kampen.

Det var Frode som utpekte lag.  Tre på hvert lag.  

Lag hvit: Otto – Dagfinn – Geri

Lag blå: Johnny – Roar Stubbe – Sverre.

Dommergjerningen er så krevende, at Frode måtte ta nervøsitetsskvetten like ETTER han hadde blåst i gang kampen.  Kom tilbake etter en halv time og lurte da på om kampen var startet.  Mer ansvarsfull dommer kan ikke oppdrives.  Også ikledd dommerdrakt som nesten passet.

Om ikke tempoet var «hæsblæsende», så overbeviste Roar Stubbe med en gang i noe som så ut som en kombinasjon mellom sprint og sakte vals.  Så oppsiktsvekkende at Frode glemte å dømme av for løping.  Da trodde Otto at alt var tillatt og tok en Carl Lewis over halve banen.  Og DA tok Frode affære og delte ut den første advarselen.

Dagfinn var het i toppen i dag, og var hele tiden på jakt etter muligheter for scoring.  Bare så synd at det tok så lang tid fra tanke til utførelse og at lag blå hadde alle tre på plass når skuddet ble avfyrt.  Ja da, det ER å overdrive at det ble avfyrt.

Det blå laget hadde enda ikke «funnet formen».  Johnny påsto at Roar fortsatt hadde snev av ferdighetsvegring som han hadde med seg fra Selbu.  Mens Roar til gjengjeld mente at Johnny fremdeles var bedøvd av gammel Ranheimslukt.  Siden Sverre for lengst hadde kastet ut lensmannen, var det ingen som kunne bevitne dette.

Otto som til nå hadde drevet med løpetrening for seg selv, kom plutselig i veien for en pasning fra Geir.  Heldigvis gikk alt så fort at han ikke hadde tid til å tenke seg om, og da var stillingen 1 – 0.

Da han litt senere fikk en ny pasning fra Samme person, hadde han tid til å tenke seg om og da ble det IKKE 2 -0.  Uansett hadde målet til Otto tent Roar til de grader at han gjorde et tappert forsøk på å kvalifisere Geir for rullestol eller i alle fall rullator.  Heldigvis er Geir laget av noe som gjør at det spiller mindre rolle hvor motstanderen er eller gjør, bare han ikke gjør det på ham.  Så Roar sto igjen og sparket i lufta mens Geir tok en kjapp baklengs forsering.

Så skjedde det som muligens ble dagens høydepunkt.  Sverre foretok et forlengs svalestup i sakte, meeeeget sakte film.  Skled minst 20 meter forover, og mens alle lurte på hvordan dette gikk, brukte han ikke mer enn to minutter på å komme seg opp igjen.  Like hel, litt bløtere, og like bli.  Og hva var det store med dette?  JO, gubben hadde tydeligvis på vei bortover den vanntunge banen fått i seg noe dopingvæske som tente ham skikkelig.  Reiste seg opp, foretok en rask finte og sendte ballen rett i mål ved bruk at utsiden av høyreslegga.  Imponerende, Sverre.  Synd at bildet er av deg på vei opp etter fallet og ikke av skuddet.  Du får drømme godt om det i natt og så tar vi det opp på julebordet.

Stillingen var da 1 – 1.

Da ville Frode, som akkurat hadde dukket opp igjen etter langtidspissing, ha pause.  Men det var det bare han som ville.  De seks ute på banen hadde nå kommet i varmen og aktet ikke å gi seg så lenge det var oppholdsvær.  Da måtte Frode sette kampen i gang igjen og utsette neste tissing.

Geir som fortsatt er godkjent som støttekontakt for Nesset mens han er på hytta har nok en fordel av at han har hytte så nær en bane. Ikke det at han nødvendigvis er så mye bedre fotballspiller, men da er han er blitt vant til å følge med.  Og det må man gjøre hvis man skal finne Dagfinn i scoringsposisjon.  Og det gjorde han EN gang og det var nok for Dagfinn.

Johnny som ikke trives i regn og motvind, var like etterpå nødt til å hente ballen etter et Otto-skudd som havnet nærmere Solsiden enn målet.

Etter det ble det innvilget pause på stillingen 2 -1 til hvitt lag.

Dessverre måtte undertegnede dra til legen for å sjekke kneet da.  Så omgang to må overlates til fantasien.  Det betyr at deltakerne inklusive dommeren må i nattens mulm og mørke kan fantasere og lage sin egen kamp.

Og Frode må krediteres ros for sterk kampledelse.  Så sterk at vannet gikk opp til flere ganger, og han ble utnevnt til dagen urin-våner.

Neste mandag må flere dukke opp for dette er kamper for historiebøkene.

Vi er også invitert til gå-fotball turnering på Ranheim, men det var ingen interesse for å delta.

Thor 22.08.2023 med dirrende penn og tårevåte øyne.