Trondheim var kledd i strålende vårvær og la en fantastisk ramme for kampen hjemme mot Sverresborg. Etter et stygt tap mot Levanger 2 bare noen dager tidligere hadd vi store planer om å revansjere oss, levere fin fotball og ta tre poeng. Slik skulle det altså ikke bli. Fra mitt eget perspektiv ute på banen føltes det ut som vi hadde full kontroll. Vi hadde mye ball og kom oss til et par halvsjanser. Sverresborg hadde ikke mange farligheter, men scoret på de to første sjansene de fikk. På to minutter ledet de 0-2 etter 21 minutter spilt.

Etter noen kaotiske minutter tok vi igjen kontroll over ballen og produserte sjanse på sjanse. Etter 35 minutter spilt dukket David opp og satte inn reduseringen. Etter dette målet føltes det ut som vi hadde taket på dem. Over i andre omgang var Sverresborg knapt over midtbanen. For andre kamp på rad brant vi sjanse på sjanse. Et sted mellom minutt 60 og 70 er vi sikre på at vi ble snytt for et straffespark som kunne gitt oss muligheten til å ta utlikne. Straffe ble det ikke og vi fortsatte å misbruke sjanser. I det 85. minuttet fikk vi straffespark og bommet. Dagen vi skulle revansjere et blytungt tap fikk vi ikke uttelling til tross for utallige sjanser og måtte innse nok et kjedelig tap.

Avslutningstrening, innleggsdriller og innløp kan man garantere at man ser på Kvik-treninger fremover. Taper man kamper hvor motstanderen er mye bedre kan det gå greit. De siste to kampene føler vi at vi slipper inn for lette mål og ikke er nok effektive selv. Dette må vi få orden på og komme oss på rett spor igjen. Allerede ny sjanse på Rosenborg-banen kommende lørdag.

Heia Kvik!!