Dr. Jekyll and Mr. Hyde
Etter to tap på bortebane, var tiden kommet for å snu kjerringa, som Jørn Jamtfall ville sagt. På hjemmebane hadde vi, før kampen mot Nardo 2, gjort rent bord, bortsett fra det knepne tapet mot serieleder Namsos. Og nå var det ikke serielederen, men tabelljumboen som kom på besøk, til den fryktinngytende Rosenborgbanen. Vi stilte ikke med Jamtfall i mål, selv om vi hadde hans legendariske sitat i bakhodet når vi ruslet inn på den strøkne kunstgressmatta. Derimot gjorde Ola Witsø Veie sin debut som burvokter for Kvik. Han hadde ikke så alt for mye å gjøre i førsteomgang, men kunne fått en skikkelig utfordring allerede etter 3 minutter da et par burgunderkledde spillere så ut til å storme alene mot den fargesprakende keeperdrakta til debutanten. Isteden tok rutinerte Le Bozec et tidlig gulkort, og avverget situasjonen. Denne kynismen er noe av det vi har manglet i endel kamper denne sesongen, hvor vi har gitt vekk en del lette mål til takknemlige motstandere. Med andre ord bra gjort av Sjuan, som dermed står med 3 gule kort i år, og det spekuleres nå i at ringreven kommer til å ta det fjerde, og dermed karantene, på et gunstig tidspunkt, eksempelvis før en lang bortetur, i ren Bernt Hulsker-stil.
Uansett, videre bølget kampen endel, med to ballspillende lag, uten de alt for mange store sjansene. Kvik hadde mye ball, og fikk etterhvert et overtak utover i omgangen. Dette resulterte i ledelse, da Foss vant ballen, spilte den videre til ballvirtuos Sjøvik, som fant Kvalvær på full fart inn i hans favorittrom, bakrommet. En strøkent medtak, et par silkemyke touch og ballen lå i nettet bak en offensiv Nardokeeper. Stadionuret viste 38 minutter, og Kvik øynet sjansen for å gå til pause med en fortjent ledelse. Men mål følger mål, er det noe som heter, og like etter scoringen tildeles Nardo straffespark. Og der kom, noe overraskende for både med- og motspillere, Nardokeeperen joggende opp for å ta straffesparket. Vi var nå vitne til en prestisjeduell mellom to keepere, ikke ulik den helspanske duellen mellom Joel Robles og Adrian i en straffesparkkonkurranse i en av de engelske cupene for noen år siden. I motsetning til Adrian beholdt Nardokeeperen keeperhanskene på, men i likhet med Adrian sendte han keeperkollegaen til feil side og satte ballen i mål, og gikk dermed seirende ut av den helnorske keeperduellen. Den første omgangen var det derimot ingen av lagene som gikk seirende ut av, og lagene gikk ned i katakombene med 1-1.
Etter en god omgang må utligningen kategoriseres som sur. I garderoben var det likevel ingen sure miner, og en samlet Kvik-gjeng var vel vitende om at det var gode muligheter til å vinne dette i 2. omgang. Høflige og taleføre Anfindsen var ikke like velvitende om hvordan midtbanekonstellasjonen skulle opptre defensivt, og brukte store deler av pausepraten på å finne ut av dette. For selv om Kvik hadde mye ball i førsteomgang, slet de med å få satt presset mot ballsikre Nardoforsvarere. Et forsvar som for øvrig var anført av Kvik-kjenningen Torgeir Nybø, som i en lang periode har trent med Kvik, men som ble veid og funnet for lett (og porøs).
Der 1. omgang kan beskrives som mer enn godkjent fra hjemmelaget, var kampbildet et helt annet i 2. omgang. Kvik slet med å spille seg ut bakfra, rotet vekk ballen i midtbaneleddet og fikk ikke koblet på angrepsspillerne. Dette dro Nardo nytte av, og gikk fortjent opp i 2-1 etter 63. minutter. Trenerduoen Haukli og Berre så det samme som alle andre, og så ingen annen utvei enn å kjøre et trippelbytte om de skulle få med seg poeng fra denne kampen. Byttene ga dessverre ikke ønsket effekt, og Nardo gikk opp i 3-1 etter litt klabb og babb i feltet. Like etter hadde en Nardospiller, som fikk gult etter verbale konfrontasjoner, ikke fått ned kroppsvarmen til 38 grader, og suste inn i de skjøre anklene til Kvalvær. Det resulterte i rødkort på Nardospilleren, og ispose på stakkars Kvalvær. Med et kvarter igjen å spille øynet nå hjemmelaget poeng likevel. En solid sluttspurt førte dessverre ikke til mer enn en redusering, da Sjøvik noterte seg for sin andre målgivende, denne av den enklere sorten, i form av en tilrettelegging til Ludvigsen, som kontrollert satte ballen bak Adrian fra 10 meter. Kvik presset på videre, uten å få lønn for strevet. Det tredje tapet på rad var et faktum.
Til helga venter en ny hjemmekamp, når nyopprykkede FRAM (må ikke forveksles med busselskapet fra Møre og Romsdal) Skatval kommer på besøk. Vi skal i hvert fall ikke parkere bussen, men pøse på for å snu den dårlige trenden. Håper å se deg der. Heia Kvik!
Kvik 4-3-3
- Veie
Tinglum (cap) – Le Bozec – Marcello – Holmen
Foss – Anfindsen – Sjøvik
Kvalvær – Melkvik – Ludvigsen
Kvik 2-3 Nardo 2
- Kvalvær (Sjøvik)
1-1
1-2
1-3
2-3 Ludvigsen (Sjøvik)