Et Kviklag på stigende rus fikk en aldri så liten reality check i det de byttet ut stettglass og opprykksfest med grisespill og hverdagsrasisme i møte med Klæbu søndag kveld.

For det liten tvil om at Kvik 2 er i dytten for tiden. Etter et kraftig overtråkk mot Heimdal i første kamp har mai måned både vært skjønn og mild for glade kvikgutter. Mot Klæbu lå det likevel både fraulukt og potensielt poengtap i lufta. Kvik 2 stilte for første gang i sesongen kraftig redusert og gjestet et Klæbulag vi visste ville bli en hard batalje. Og det var ikke smågutter som av ulike årsaker ble hjemmeværende i helga. Sommer, Løkken, Klund sr., Svendsen, Bjerk, Langlo, for ikke å snakke om Almaas: alle fryktelig gode fotballspillere som bortprioriterte en av sesongens viktigste kamper – judaser hele gjengen. Derfor var scenen satt når en av kvikspillerne rett før avspark i desperasjon uttaler «ej tru ej he diarè». Stillheten var til å ta og føle på. For det første er dette et utsagn som det generelt er vanskelig å ta stilling til. For det andre sa stillheten noe om at medspillerne ikke anerkjente unnskyldninger for potensielt dårlig spill. Her måtte jobben gjøres, uansett avføringskonsistens. Nerver ble heldigvis roet når spilleren registrerte at Tokerud hadde satt opp midtbanejuvel Larsen fra start. Et klassisk eksempel på at selv blinde høner finner korn.

Åpningen på kampen starter likevel noe nervøs. Et par sinnsykt svake valg, både med og uten ball, som man normalt bare ser i 6.divisjon ble gjennomført med bravur hos flere kvikspillere. Etter et kvarter med rot setter likevel spillet seg og sakte med sikkert kommer lekenheten og champagnefotballen til overflaten. For Kvik 2 er et jålete fotballag, og den største dandyboyen av de alle er Hans Husøy. Storsigneringen som kunne velge og vrake i 6.divisjonsklubber før sesongstart, valgte heldigvis den beste. For Husøy kipper, hæler og Kreufer i tide og utide, og det funker hver bidige gang. Slikt faller selvsagt ikke i god jord hos konservative klæbubrander. Odelsguten Halgunset har sett seg lei av byfinesser og fiksfakseri og gjør derfor et forholdsvis godt forsøk på å dele nevnte Husøy i to med en grusom takling. Det er godt mulig slike ufinheter blir applaudert på plattdans på Klæbu samfunnshus, men dersom dette hadde blitt utført i pianobaren på Downtown hadde det endt rett i kasjotten. Simpelthen utrolig er det derfor at vår greske venn i sort da velger gul farge på kortet og ikke direkte rødt i det Aspaasen holder på å gå ut av sitt gode skinn på sidelinja. Like utrolig er det forsåvidt også at Husøy reiser seg etter overgrepet med tanke på at kroppen hans er laget av morknet porselen. Likevel fortsetter kvikguttene å gjøre det de er aller best til: levere forfengelig festfotball… spesielt fra dyp midtbaneposisjon. Vi har passert 38 spilte minutter når kvikangrepet har kurtisert lenge nok. Et raskt brudd på midten blir eksportert videre i lengderetning, men pasningen er i utgangspunktet en lei en: hard og med et høydedrag rundt rognposen. Heldigvis er det vår androgyne venn Tom Andre Tomren som er mottager, og med sin frodige kropp henter han frem et lite stykke magi og en assist fra en annen verden. I det han benytter seg av all sin teposespenst og perfekte timing, ruller han hoftene som en afrikansk gudinne og hælklikker ballen direkte videre til Hoffnarren som på utsøkt vis banker ballen i nota. En assist så brutalt sexy at man nærmest kan bruke den ‘som tennvæske når man griller alene’.

Kvik fortsetter å skape en mengde sjanser etter dette, men dessverre er det feil mann som får servert de ved samtlige anledninger: coach Tokerud. Først prøver han seg på hodet fra 58 cm. Avstanden til tross, headingen er like løs som Hoffs mage var før kampstart. Minutter senere står han på ny på blank goal. Klok av skade forsøker han denne gangen å bredside ballen i nota. Ballen treffer selvsagt leggskinnet og dermed føyer Mysengutten seg inn i en lang rekke av spillende trenere uten suksess: Martin Andresen, Kjetil Rekdal, Even Tokerud… ikke akkurat gutter som kan sjonglere mange baller i lufta samtidig.

Andre omgang er underveis og vi har ikke spilt i mange minutter før Kvik 2 disker opp et angrep som skaper sjokkbølger i hele fotball-trøndelag. Formasjon, utførelse og smartness minner oss betenkelig om Kvik 2 sitt trenerteam noen få år tilbake i tid. Gudene må vite at vi ikke har øvet på denne type spill de siste årene, men det er noe med at ting ligger i ryggmargen når et lag på et eller annet tidspunkt har blitt drillet av gode trenere med lang fartstid i klubben. Hissig gjenvinning, en tre-fire retningsbestemte lissepasninger, et gjennombrudd på sølvfat fra Hoff og Grøtta som runder keeper og dytter kula i mål. Fotballsnadder.

Det ligger en uforløst aggressivitet blant de mange oppmøtte på Sørborgen kunstgress etter scoringen og stemningen blir ikke bedre når Magnus Tømmervold blir byttet inn etter en times spill og drar av tre mann ved første involvering. Tømmervold, gutten som for et par år siden signerte for Kvik 2 nettopp fra Klæbu fotball. På pressekonferansen denne dagen uttalte Tømmervold overfor kvik.no «jeg vil oppleve storbyen, spille på et godt fotballag, drikke vinen og smake på kvindene». En uttalelse som forståelig nok setter sinner i kok på bygda. Sosialt begrenset som Tømmervold er har han dessverre ikke registrert harmen som bruser blant de mange oppmøtte på Sørborgen, og som en ung Erasmus Montanus strekker han hendene mot klæbyggen og forventer en varm velkomst som den hjemvendte sønnen han er. Responsen er ikke til å ta feil av: Det kastes parfymeflasker, frappuccinobeger fra Starbucks og ankelsokker inn på banen. Den ultimate fornærmelse mot en fra bygda. Heldigvis roer gemyttene seg når ballen heades knallhardt bak en hittil feilfri Markus Johansen. Gleden hos hjemmepublikummet er derimot kortvarig når Kvik 2 nøyaktig 43 sekunder senere går rett i angrep og dreper kampen ved Klæbudødaren’ Audun Grøtta. Publikum har på dette tidspunktet fått nok og en harnisk eldre mann kyler statoilkoppen sin fra 99 i veggen på spikerbua så kaffen spruter ut over de mange oppmøtte. Kampen ebber da også ut i sur kaffe, tomme tribuner, trette klæbuspillere, mer fjas fra speakerbua, men et kviklag i perlehumør.

I kveld huser vi Bratsberg på vår egen storstue på Rosenborg. Bratsberg, et lag som fornærmet Tokerud på det groveste når de lanserte seg selv, Nidaros og Byåsen som eneste potensielle vinnere av avdeling 5. Med en målforskjell på 22-5 skal de nok få bite i seg de ordene, oi oi….oi oi oi oi.

Heia Kvik!

Kampfakta

Mål:

0-1. 38 min: Magnus H. (Tom)
0-2. 52 min: Audun (Magnus H.) 
1-2. 71 min: Klæbu
1-3. 72 min: Magnus H. (Audun)

Dagens kvikstjerner:

★★★ Audun Grøtta Giske

★★ Magnus Hoff Johansen

★ Hans Husøy, Tom-André Tomren

Følgende var i aksjon:  
Markus J.
Vegard
Kristian
Sondre F. 

Håvard
Even
Jonas
Hans
Audun (Magnus T.)

Tom-André
Magnus H. (Sondre H.) 


ALLE FOTO: KLÆBU FOTBALL