Navn: Even Johannes Tokerud
Fødselsår: 1992
Tidligere klubber: Slitu IF, Mysen IF
Posisjon: Sentral midtbane, stopper
Beste medspiller: Kjetil Neple, samt Nen Duj under Umbro5cup Mysen 2010
Beste motspiller: Guttefotball-utgaven av Fredrik Ekre
Mål for sesongen: Vinne serien, for å deretter tape kvartfinalen i KM på straffekonk
Kvalifikasjoner: 
- 1.plass i lesehest-konkurransen til 5. klasse på Tenor skole
- Treffer fryktelig godt på vorspielets tre siste låter
- Kvik 2 har aldri tapt når jeg har scoret

Drømmeellever (4-3-3): Lars Kaelken, - Marius Sagholen, Jamie Carragher, Kolo Toure, Kjetil Neple - Steven Gerrard, Xabi Alonso, Jonas Larsen, - Ronaldinho, Luis Suarez, Erlend Brandsrud. 
Trener/super-sub: Nils Ola Aspaas og meg selv
(Dette laget skulle klart opprykk til 5.div., samtidig som det beholder den hyggelige profilen til Kvik 2)

Ord fra visekaptein Larsen: 
Endelig skal vi få presentere Kvik 2 sin ‘commander in chief’, hovedtrener Even Tokerud. Tokerud, gutten som med sitt milde og tempererte vesen i lang tid hadde grublet på hvorfor alle sammen snakket om nedleggelse av laget han bare på et halvt år hadde blitt så glad i. Gutten som syntes det var merkelig at han alltid fikk en sår klump i halsen og varm følelse om hjertet hver gang noen spilte Kvik2-sangen. Gutten som holdt svartsekken hvor alle draktene ble kastet i etter at laget offisielt var gått i oppløsning. Gutten som gråt når han så at Overå og Ulla ga hverandre en klem og takket for at et langt eventyr med Kvik 2 nå var over. Even Johannes Tokerud: gutten som 17.oktober 2014 reiste seg opp foran en knust spillergruppe og sa «jeg kan ta jobben, Kvik 2 skal bestå… jeg skal få min lønn i himmelen».

Likevel, det å være hovedtrener for Kvik 2 er ikke en jobb for smågutter. Tokerud anså seg selv som en dyktig fotballtrener med pedagogisk talent, men oppgaven virket håpløs. Moralen var svak, den fotballfaglige kvaliteten horribel og motivasjonen fraværende. Det er nå Tokerud drar frem et columbi egg fra en annen verden. Tokerud hadde nemlig som ung gått i lære som slaktergutt hos den lokale cowboyen fra Mysen. Derfra tok han med seg følgende: Stell godt med det fine kjøttet, resten hiver man til grisene. Tokerud svingte derfor slakterkniven og skar vekk alt dødkjøttet på Kvik 2, samtidig som indrefiletene Larsen, Løkken og Aspaas ble signert på livstidskontrakter. Det neste steget var å bygge lagmoral. Her skulle det signeres spillere med den riktige atityden. Gla’gutter som elsket fellesdusj, og som mer en gjerne dobbeldippet i potetgullskåla på Kvik-offs. Enter: brødrene Klund. Fotballmessig var kanskje disse to i bunnen av det norske seriesystemet, men når det gjelder jovialitet, frihet, likhet og brorskap? Absolutt verdensklasse! Ok, mye av æren skal kanskje Elisabeth og Svein ha for forbilledlig oppdragelse med et vanskelig utgangpunkt. Likevel var det Tokerud som så det uforløste potensialet i ‘Dalton brødrene’ som han senere skulle bygge hele laget rundt. Spol en sesong frem og et titalls «Klundsigneringer» senere og Even Johannes Tokerud sitter som eneste trener i Kvik 2s historie med et seriemesterskap i lomma, nysignert treneravtale på kontoen og planer for verdensherredømme i hodet. 

Even Johannes Tokerud – langt fra noen alkymist, men når man klarer å lage gull av et snes gråstein i løpet av to sesonger i klubben, da er du god… fryktelig god!