Lukten av nytraktet kaffe, kake og alvor preget denne kalde høstluften da gjengen som enda ikke har hadde gitt opp håpet om å bli god nok for Kviks førstelag skulle ta imot gjengen som ikke hadde gitt opp håpet om å bli god nok for Ranheim 2. Med tanke på tabellsituasjonen så kunne ikke dagens mål være noe annet enn seier for et Kvik-lag som etter en rekke med dårlige resultater denne sesongen, hadde gjort seg avhengig av å vinne de siste tre kampene for å beholde plassen i 5. divisjon. Den første testen som måtte gjennomføres var mot Ranheim 3. Et lag som ellers spilte for en topp 3 plassering på den andre siden av tabellen. Likevel så ikke Kvik 2 ut til å la seg prege nevneverdig av alvoret for det som sto på spill. Fordi etter en lang sesong preget av den ene skuffelsen etter den andre så det ut til at laget hadde skaffet seg en viss forståelse av de to enkle prinsippene med det å være en underdog. 1. Man har alt å vinne og 2. Man har ingenting å tape. Under denne kampen skulle Kvik endelig framstå som en gjeng som var villig til å fyre i alle retninger når ryggen allerede var trengt inn i et hjørne.

Kampen skulle starte bra for Kvik, med et bra spillemessig overtak. Dette mye takket være den ballsikre defensive romsdalstrioen som gang etter gang fikk sjansen til å bevise at et halvhøyt passivt press var noe de spiste til frokost. Allerede etter 7 minutter fikk Kvik hull på byllen da en målkåt og skadefri Magnus Jørgenvåg med god hjelp fra Markus Olsen sikret oss det de i e-sport verdenen kaller for «first blood», da han på flott vis fikk satt inn 1-0 i det klokka viste 7 minutter. Målet hadde tent en gnist inne i Kviks spydspiss og like etter avsparket på scoringen fikk han sust sent inn i en takling og måtte i tillegg til en fortjent scoring også ta med seg et fortjent gult kort. «Helt greit det Magnus!» kom det fra Hjemmebenken. Det var de ikke like enig i på den andre benken.

 De neste 20 minuttene fikk vi også sett flere gode Kvik-angrep, men en god Ranheims-keeper fikk avverget flere farlige situasjoner. Innen halvtimen var spilt, så var det med Ranheims-øyne endelig deres tur til å by på noen farligheter da de fikk satt inn 1-1 med en godt utført markkryper fra utenfor 16-meteren, og med det var vi like langt.  Ikke mange minutter senere fikk Kviks venstreving Espen Lomahaug dratt seg forbi på kanten og spilt inn en utsøkt 45-graders pasning til Magnus Jørgenvåg som hadde sett for seg mye forskjellig for neste sesong, men 6. divisjon lå ikke i hans planer da han oppskriftsmessig satte inn 2-1. Like før 2. omgangen var omme fikk Ranheim en ny mulighet til å sørge for balanse i regnskapet da en angrepsspiller kom seg inn i Kviks 16-meter etter et gjennomspill, men på det påfølgende skuddet fikk undertegnede levert en redning som ganske greit gikk rett inn på hans egen topp 3-liste for sesongen.

2.omgangen lå for tur og et lag med en samlet enighet om å score det første målet for å unngå en utligning kriblet etter å få sparket i gang. Men i et øyeblikk med skjebnebestemt ironi var det Ranheim som fikk mulighet til å score før 10 minutter var spilt da deres venstreving kom seg inn i Kviks 16-meter og fikk satt ballen i mål. Stillingen var da 2-2, og dette skulle være et lite forvarsel for hvor tett og dramatisk denne 2.omgangen skulle bli.

Noen minutter senere gikk Kvik nok en gang opp i ledelse da Markus Olsen som slettes ikke hadde sett seg fornøyd med å kun være hovmester denne kampen fikk banket inn 3-2 etter å ha blitt servert av Hadi Karimi. Ikke lenge etterpå kunne det høres klart og tydelig fra bortebenken om at «Hvis vi ikke vinner denne kampen så må vi revurdere alt vi har gjort på trening så langt.» Et alvorstynget Ranheim-lag ønsket nok ikke å få satt inn noen kjepper i hjulene for sin egen kamp om en topp 3 plassering på tabellen.

 Noen minutter senere kom Kviks Ludvik Hjelde inn klar for å ta del i den tøffe midtbanekampen som hadde preget omgangen, kanskje litt for klar. Etter to tøffe dueller i løpet av en periode på 8 minutter hadde han rukket å pådra seg to gule kort, og det er her alvoret for første gang i kampen begynte å manifestere seg i hodet til samtlige Kvik-spillere.

12 minutter var det igjen av ordinær tid og tap ville ha medført nedrykk, mye sto på spill og flere øyeblikk som selv kunne fått en ryggmargsskadet person til å reise seg fra setet sto for tur.

I de neste 12 minuttene var nok samtlige av de ti Kvik-spillere på banen klar for å spille den verst tenkelige rævvafotballen for å unngå å slippe inn mål i løpet av de siste minuttene, men allerede etter to minutter og uten at Kvik hadde så mye som rukket å drøye noen sekunder med tid fikk en Ranheim-spiller steget til værs og stanget inn utligningen. Boblen hadde nå sprukket, noe som sendte Kvik-spillerne inn i full krisemodus, for å kunne få så mye som en sjanse til å berge plassen i 5. divisjon var Kvik-gjengens ti mann nå nødt til å prøve å dra et seiersmål opp av hatten mot et godt Ranheim-lag.

Kvik skulle bevise at det enda var mer å hente da de tok over det spillemessige overtaket etter utligningen, og rett før overtiden fikk Morten Krokstad med et godt timet løp muligheten til å sette inn en lobb i Ranheimsburet, men dessverre gikk ballen i retning utenfor stolpen, og det vart det lite en offsideplassert Øystein Johansen kunne gjøre noe med.

Alt håp var likevel ikke ute. Godt ute i overtiden fikk Kvik en aller siste sjanse da de fikk et hjørnespark, og det er her vi må revidere de tidligere nevnte prinsippene ved å være en underdog. Det var ikke lenger «alt å vinne, lite å tape», det var «Mye å vinne, men streetcred å tape». For Jonathan Øverås Orrem som til nå hadde spilt en meget bra kamp bakover i banen hadde lite lyst til å fortelle damer på Jazzfestivalen den kommende sommeren at han var en 6.divisjonsspiller, og akkurat i det han hadde rukket å holde kjeft om midtbanescoringen sin i en treningskamp sist vinter, dro han frem sin indre Morten Gamst Pedersen da han like greit satte hjørnesparket direkte i mål. Den første av de tre testene som Kvik måtte gjennom var nå bestått, og håpet om å forbli i 5. divisjon overlevde nok til å i det minste se morgendagens lys.

 Imens vi nå fortsatt må kjempe febrilsk de siste kampene for å unngå nedrykk, så sier vi takk for kampen til Ranheim, og ønsker de masse lykke til med deres nye treningsopplegg.

Kampfakta FK Kvik 2 - Ranheim TF 3

Mål:

1-0. 7 min: Magnus Jørgenvåg(Markus Olsen)
1-1  29 min: Robin Hegglund
2-1  35 min: Magnus Jørgenvåg (Espen Lomahaug)
2-2  55 min: Lars Anders Braa
3-2  60 min: Markus Olsen (Hadi Karimi)
3-3  80 min: Alexander Dahl- Andersen
4-3  91 min: Jonathan Øverås Orrem

Startoppstilling:

Adrian Kotte
Roar Ulen
Jonathan Øverås Orrem
Sivert Øien Bakke
Ole-Christian Gujord Skarvøy
Vemund Ellingson Røe
Hadi Karimi
Jørg Dahle Haugland
Markus Olsen
Magnus Kongsnes Jørgenvåg
Espen Abelsen Lomahaug

Innbyttere:
Ludvik Hjelde
Morten Austheim Krokstad
Øystein Holdal Johansen
Sivert Stav Lyngseth
Amund Stenvoll
Adrian Alexander Sandvik

 
Kvik-børsen:

★★★ Jørg Dahle Haugland
★★ Jonatan Øverås Orrem
★ Magnus Jørgenvåg, Markus Olsen