Høstsesongen har nå vart i nøyaktig én måned for de vanligvis robuste og staute karene i Kvik 2. Egentrening, intervaller og skyhøyt O2-opptak er ingen ukjente begrep i denne garderoben, og i sommer hang egentreningsprogrammene på enhver stuevegg rundt om i landets ferieparadis. Men denne høstkvelden skulle det vise seg at også gladiatorer må hvile. NI kamper på TRETTI dager er mer en selv den ypperste elite kan bite over. For den tallinteresserte gir dette i snitt én kamp hver 3,3. dag, og omtrent 2,2 kamper i uka. Hvis man i tillegg adderer den enorme innsatsen og de utallige returløpene kvikspillerne gjennomfører hver kamp, så skjønner man påkjenningen dette medfører. Kvik 2’s maestro Tom-André Tomren, som vel kan beskrives som alt annet enn en gladiator, har i de tre foregående kamper gitt seg halvveis med strekk i hamstring. Likevel tenkte han denne kvelden at NÅ måtte det vel gå fint. Slike hamstringskader pleier vel aldri å vare lengre enn noen få dager? (les https://skadefri.no: «Vanlig rehabiliteringsperiode på hamstring-ruptur (strekk) er mellom 3 til 6 uker»). Martin Berge har allerede vært ute i 2-3 uker med et gnagsår (ankelskade ifølge han selv), og Lunåshaug haltet tvilsomt på en blå ankel. Det var rett og slett et falleferdig og utslitt mannskap som ass.trener Sondre Fossheim skulle mønstre i kveldens kamp.

På motsatt banehalvdel hadde 5.divisjon dratt frem godbiten Hommelvik opp av laghatten denne kvelden. Et tettsted mest kjent fra Sia Gubba’s låt om hvor stort nederlag og svik det var å flytte til Hommelvik. Selv om fotball ikke er musikk, og Kvik 2 vel må sees i større sammenheng enn Sie Gubba, så stemte det godt at et tap i kveld ville være både et nederlag og et svik.

Audun Grøtta, som i skrivende stund akkurat har samlet inn kokospapir nr. 2500(!) i samlingen sin, følte seg godt forberedt til kveldens dyst. Det han dog hadde glemt, var at denne uken var første periode på lenge hvor han hverken hadde damebesøk eller familiebesøk i heimen. Dette resulterte naturlig nok i at han ikke hadde fått vasket fotballutstyret sitt etter fredagens kamp, noe han selv mener var helt greit og uskyldig. Kvik Media har dessverre ikke lyktes i å få en kommentar fra Mathilde Dolsvåg angående denne saken, men mer info kommer i neste utgave.

Så med en pjuskete og halvskadd tropp, og en gjennomsvett og kroppsparfymeluktende Audun Grøtta fra start, sparkes kampen i gang. De med god hukommelse husker kanskje at det motsatte oppgjør i vårsesongen endte med 4-3 seier favør Kvik, og kampens første minutter tydet på at også denne kampen skulle bli tett og jevn. Etter 17. minutter gynger det i nettet bak dagens kvik-keeper Adrian Kotte. Et frispart svinges inn fra venstre, passerer hele feltet og sniker seg inn i lengste hjørne. Hele kviktroppen roper på offside, men får ikke gehør hos dagens dommertri, og borteledelse er et faktum. Faktisk mislikte dommertrioen denne ropingen så mye, at de lar to (nokså) klare straffesituasjoner går i disfavør Kvik de to påfølgende angrepene. Om dette var karma eller uflaks vites ikke, men faktum var en klokkeklar og trist hommelvikledelse 0-1 til pause.

Men er det en ting denne O2-snappende gjengen med klippekort på Downtown har, så er det lagmoral. Dagens kaptein, Lunåshaug, drar kapteinsbindet godt opp over bicepsen, og leder an et Kvik 2 som eksploderer i hundre ut i 2.omg. Før det er spilt 15 minutter er stillingen snudd til 2-1, der den siste scoringen var av det meget fine slaget (i hvert fall helt til Morten Krokstad selv uttaler: «Vel, æ prøvd jo å kippe, men faen æ sleiva og den snek sæ bare såvidt under kepern og i mål»).

Enhver kvik-kjenner vet jo også at når denne spilleren scorer så var det mest sannsynlig offside, men heldigvis fulgte ikke assistentdommer linja denne gangen. Rudi Lassesen, som hadde servert lange flate kremballer med stor bravur så langt i kampen, bestemte seg for at nå ville han også servere Hommelvik i samme stil. Han assisterer derfor en nydelig dempet ball med ryggen til hommelviks spiss som hamres inn til 2-2, før han deretter prøver å meie ned samme spiller til en soleklar straffe. Heldigvis var ikke straffespark med i dommerens bok denne kvelden, og til Lassesens store fortvilelse pirker målgeit/ass.trener Fossheim inn 3-2 til Kvik rett før slutt. Rett og slett en seier som smakte utrolig godt. Og til dere som tror at hamstringen til Tomren holdt hele kampen denne gangen? Nei, det gjorde den ikke. Han haltet til alles overraskelse ut etter en knapp halvtime.

Momenter å ta med seg etter kveldens batalje:

• Kvik 2 begår ikke samme nederlag og svik som Sie Gubba
• Audun Grøtta burde aldri flyttet ut hjemmeifra
• Rudi Lassesen har en skjult forkjærlighet for Hommelvik
• Morten Krokstad er ikke Lionel Messi alene med keeper
• Tom-André Tomren må lære seg at en mariekjeks knekker når man knipser på den
• Elias Langlo har slått årets første gode innlegg
• Bunnsolid 2.omg av Adrian Kotte og Håvard Lingen

Kampfakta Kvik 2 - Hommelvik

Mål:
0-1.  17 min: Hommelvik
1-1.  61 min: Morten A. Krokstad (Jonas Larsen)
2-1.  63 min: Morten A. Krokstad (Elias Bergquist-Langlo)
2-2.  68 min: Hommelvik
3-2   75 min: Sondre Fossheim (Even J. Tokerud)

Kvik-børsen:
★★★ Morten A. Krokstad
★★ Elias Bergquist-Langlo
★ Håvard Lingen, Adrian Kotte

Startoppstilling: 
Adrian Kotte
Even J. Tokerud
Simen Marcello Viken Moksnes
Rudi Lassesen
Audun Grøtta Giske
Einar Lunåshaug
Tom-André Tomren
Aksel Gustavsen Bøhn
Elias Bergquist-Langlo
Morten A. Krokstad
Kasper Koppang

Bytter:
15. min: Sondre Fossheim for Kasper Koppang
30. min: Jonas Larsen inn for Tom André Tomren
45. min: Håvard Lingen for Audun Grøtta Giske
75. min: Audun Grøtta Giske for Simen M. V. Moksnes
85. min: Nils Ola Aspaas for Morten A. Krokstad